Kristin Hoffmann: Natten er et åpent rom
Wigestrand, 2011
Kanskje burde jeg stått dem enda nærmere, tenkte han så. Det var en plutselig og ny tanke, han kunne ikke huske å ha hatt den før. Det var noe bestående ved distansen, en slags høflighet og beregnet respekt. Gude kubbet sigaretten mot et trappetrinn, men ble stående med sneipen mellom tommel og pekefinger, litt i stuss. Hadde det ikke vært for snøens stivfrosne overflate, ville han kastet sneipen på baksiden av trappa. (. 10)
Sitatet er hentet fra den første novellen “Gudes vilje” om en prest kvaler for morgendagens gudstjeneste med biskopbesøk. Har blir reddet på spesiell måte og siste setning gjør hele novellen.
Denne boka inneholder 11 noveller som omhandler det psykologiske mørke i ulike grader. Fra han som har trukket seg tilbake i en gammel hytte i myrlendt terreng, til han som har blitt for alvorlig og ikke klarer å le. Fra Theiss som blir oppringt etter et innlegg mot utbygging, til han som krasjer bilen på en øde vei.
Novellesamlinga Natten er et åpent rom er Kristin Hoffmanns debutbok, hvor hun bytter mellom noveller på bokmål og nynorsk. En mørk novellesamling med undertoner av en varhet, av noe mer som ligger bakenfor. Innimellom også humoristisk, dog en tanke gråaktig type. Spennende historier å begrave seg i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar